Tannregulering

Den offentlige tannhelsetjenesten overvåker bittutviklingen hos barn og ungdom. Ved behov for nærmere utredning henvises til godkjente kjeveortopeder (reguleringstannleger).
Kjeveortopedene er tannleger som etter vanlig utdannelse og varierende yrkespraksis gjennomfører en 3-årig spesialistutdannelse.
Tidlig henvisning er viktig ved en del bittfeil for å kunne utnytte veksten optimalt i behandlingen og for å kunne nytte spesielle behandlingsmetoder.
Også behandlingstidpunktet kan være viktig for at behandlingen skal ta minst mulig tid og resultatet mest mulig stabilt.

Kjeveortopedi / bruk av tannregulering; handler om å diagnostisere, forebygge og behandle bittfeil og tannstillingsfeil.
Ca 30 % i et barnekull har et kjeveortopedisk behandlingsbehov.

Tidspunkt for behandling:
Kjeveortopedisk behandling gjennomføres i de fleste tilfeller hos barn og unge i 10-13 års alder.
Noen pasienter starter tidligere, i 7-9 års alder.
Eksempler på dette kan være underbitt, kryssbitt der overkjeven er for smal, store overbitt der det er fare for at pasienten slår fortennene sine og iblant ved svært stor plassmangel for fortennene.

I andre tilfeller er vi nødt til å vente til pasienten er ferdig utvokst, slik at veksten som står igjen i slutten av tenårene ikke endrer behandlingsresultatet.

Kjeveortopedisk behandling kan også gjøres på voksne. Hos voksne tar behandlingen litt lenger tid fordi reaksjoner i benet er langsommere og det ikke er noen kjevevekst å dra nytte av.


APPARATUR:

Det er i hovedsak to typer reguleringsapparatur:
  1. Fast apparatur – der en reguleringsstreng festes til tennene ved hjelp av limte klosser (brackets) på tennenes utside eller innside.
  2.  Avtagbar apparatur – ”plater” som man kan ta på og av selv.

TID:
Behandlingstiden med fast apparatur, som er den vanligste behandlingsformen, er oftest 1,5 til 2 år.

STABILISERING:
Etter at aktiv behandling er avsluttet, må tennene som regel holdes i den nye stillingen i noen år ved hjelp av en streng limt på fortennenes bakside. Ofte må man ha en avtagbar plate i tillegg. Dette er for å redusere tennenes iboende tendens til å vandre tilbake.